0 Members and 1 Guest are viewing this topic.
Norge har ikke lenger en statsreligion og regjeringen bestemmer ikke lenger hvem som utnevnes til biskop i Den norske kirke etter at Stortinget avviklet statskirken mandag.* Stortinget endret mandag Grunnloven slik at det ikke lenger er en statskirke her i landet. Dette er noen av endringene:* Kirken skal heretter utnevne proster og biskoper. Til nå har regjeringen hatt siste ord.* Det blir slutt på eget kirkelig statsråd. Flertallet av statsråder behøver ikke være medlemmer av Den norske kirke, heller ikke statsråden med ansvar for kirken. Kongen må imidlertid fortsatt bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro.* Grunnloven endres fra å slå fast at den evangelisk-lutherske religion er statens religion, til å si at Den norske kirke skal være Norges Folkekirke.* Grunnloven endres også til å slå fast at dens verdigrunnlag hviler både på en kristen og humanistisk arv.* Den norske kirke skal fortsatt finansieres over statsbudsjettet. Øvrige trossamfunn får støtte av staten målt ut fra denne støtten.* Kirken selv støtter endringene, som er et resultat av kirkeforliket, en avtale som ble inngått mellom alle partier på Stortinget i 2008.
QuoteNorge har ikke lenger en statsreligion og regjeringen bestemmer ikke lenger hvem som utnevnes til biskop i Den norske kirke etter at Stortinget avviklet statskirken mandag.* Stortinget endret mandag Grunnloven slik at det ikke lenger er en statskirke her i landet. Dette er noen av endringene:* Kirken skal heretter utnevne proster og biskoper. Til nå har regjeringen hatt siste ord.* Det blir slutt på eget kirkelig statsråd. Flertallet av statsråder behøver ikke være medlemmer av Den norske kirke, heller ikke statsråden med ansvar for kirken. Kongen må imidlertid fortsatt bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro.* Grunnloven endres fra å slå fast at den evangelisk-lutherske religion er statens religion, til å si at Den norske kirke skal være Norges Folkekirke.* Grunnloven endres også til å slå fast at dens verdigrunnlag hviler både på en kristen og humanistisk arv.* Den norske kirke skal fortsatt finansieres over statsbudsjettet. Øvrige trossamfunn får støtte av staten målt ut fra denne støtten.* Kirken selv støtter endringene, som er et resultat av kirkeforliket, en avtale som ble inngått mellom alle partier på Stortinget i 2008.SourcePå en måte synes jeg dette er trist, men på en annen måte er dette kanskje en sjanse for Statskirken å vende seg tilbake til en mer tradisjonell form for kristendommen nå når den ikke lenger styres av sekulære politikere og demokratiske meningsmålinger.
this sounds interesting, can u do a thread in english for it too?i am sorry, my norwegian is terrible!
Parliament altered the Constitution this Monday so that there is no longer a state church in this country: These are some of the changes:The Church shall hereforth appoint priests and bishops. Until now, the government has had the final say.There will no longer be a church minister. The majority of ministers need not be members of the Norwegian Church, including the minister responsible for the Church. The King must for the time being continue to profess the Evangelical-Lutheran faith.The Constitution is changed from declaring the Evangelical-Lutheran religion to be the religion of the state, to declaring that the Church of Norway is to be Norway's Folk-ChurchThe Constitution is also changed so as to declare that its founding values rest both on the Christian faith and on a humanistic inheritance.The Church of Norway shall continue to be financed by the state. Other faith communities receive support from the state measured against this support.The changes are supported by the Church itself, being the product of the church-settlement, an agreement initiated by all parties in Parliament in 2008.
what do u feel about this decision in norway?
But isn't the CofN still receiving state funding under the new plan? Seems like it isn't being entirely disestablished any way.(maybe this post will open the door for someone to use the word "Antidisestablishmentarianism"; I don't think we've ever gotten to use it before on OC.net)
Kronikken i spalten Refleksjon, Vårt Land, blei lagt ut her på bloggen og på VLs Verdidebatt-sider. Der blei det eit lengre ordskifte – som eg svara på, summarisk. Legg denne utdjupande kommentaren frå Verdidebatt ut her på bloggen…1.Det avgjerande for å kome vidare, både med folkekyrkja og tilhøvet mellom stat og kyrkje, er å ha eit godt teologisk utgangspunkt. Det er like viktig å ha teologisk basis i spørsmål om kyrkja, som det er å ha t d medisinsk-fagleg basis i medisinske- og helsepolitiske spørsmål. Eit av problema med den kyrkjelege utviklinga er nettopp avteologiseringa av kyrkja. Å ta teologien alvorleg styrkjer saksinnhaldet og gjer den offentlege debatten ryddigare og meir etterretteleg. Også kyrkja sin praksis bør vere teologisk informert. Kvifor skal elles dei som har kyrkjeleg og pastoralt ansvar, bruke mange år på teologiske studiar?2. Det teologiske hovudtemaet i det som no er oppe til debatt (ikkje berre her på Verdidebatt, men i det offentlege ordskiftet i det heile), er ekklesiologien (læra om lva kyrkja er). Det er eit forsømt område i protestantisk teologi og i norsk kristendom, generelt. Kyrkja blir sett som noko reint indre og åndeleg – og det ytre – det som har med kyrkja som ein konkret, ordna fellesskap å gjere – er blitt overteke av staten og statsretten, og av det sekulære samfunnet. Då er det nærliggjande å fokusere berre på kyrkja sin bodskap. Kyrkja er ein fellesskap, frå den fyrste disippelfellesskapen kring Jesus til den fullborne fellesskapen som stig fram på pinsedagen i Jerusalem – med apostlane si undervising, med dåp, nattverdfeiring og ein diakonal praksis (Apgj 2,42f).Reint konkret er kyrkja, lokalt, ei forsamling av menneske som på ein ordna måte brukar Guds Ord og sakramenta. I både luthersk og katolsk tradisjon blir dette verkeleggjort i feiringa av evkaristien/messa/den fullstendige gudstenesta, særleg på Herrens dag.Før ein fokuserer på kva kyrkja g j e r – i heile breidda av si verksemd – må ein vite kva kyrkja e r. Der folket ikkje sluttar opp om dette, er det inga kyrkje og inga “folkekyrkje”, uansett kva ein elles er med på eller knyter seg til.3. Det er sant at mange – skjønt stadig ferre – brukar dei s k kyrkjelege handlingane (casualia). Men desse har si meining ikkje som lausrivne handlingar, men som noko som er tilordna den gudstenestefeirande og vedkjennande forsamlinga. Dåpen er ei innføring i denne fellesskapen, ikkje ein frittståande overgangsrite, eit “kontaktpunkt”, eller eit evangeliseringsmiddel.4. Skal vi “granske hjarte og nyre” hos dei som framleis brukar kyrkja sine tenester? Nei. Det handlar ikkje om motivgransking, men om at desse tenestene høyrer heime i ein samanheng, ein fellesskap. Det handlar ikkje om motiv eller personleg “verdighet”, men om ein kristen og kyrkjeleg praksis som alle både kan og bør forhalde seg til. Vi skal gå kor langt som helst saman med menneske som verkeleg vil gå denne vegen. Det er Kristi veg, etterfylgjinga sin veg. I dag er det avgjerande at kyrkja vågar å ansvarleggjere menneske. Ansvar er å ta på alvor. Gjensidig.For den lokale kyrkjelyden er nattverdfeiringa – saman med forkynninga , slik det er sameina i høgmessa – noko normalt og grunnleggjande nødvendig. Slk har det vore heilt frå urkyrkja og oldkyrkja. Også i den lutherske tradisjonen. Deltaking i nattverdmåltidet for den einskilde høyrer også med til normal kristen praksis, sjølv om alle har sin veg å gå, reint personleg. Det er når nattverdfeiring og gudstenestedeltaking blir eit randfenomen, at kyrkja lid skade. Når eit svært lite mindretal sluttar opp om dette, kan ein vanskeleg snakke om ei folkekyrkje.5. For frikyrkjene spelar oftast fellesskapen og fellessamlinga/gudstenesta ei sentral rolle. Utfordringa til desse er, slik eg ser det, å gjenoppdage den historiske gudstenesta og det sakramentale livet. Det gjev i det lange løp ein større bibelsk- og trusmessig fylde og breidde til gudstenestelivet.6. Ei reint kulturelll grunngjeving for kyrkja blir utilstrekkjeleg. Den rike kristne kulturarven er ei frukt av levd trusliv – i forkynning, undervising, truvedkjenning, diakoni, gudsteneste og tilbeding. Ein må verne treet om ein vil ha fruktene.
Greetings in that Divine and Most precious Name of Our Lord and Savior Jesus Christ!Quote from: Orthodox11 on June 05, 2012, 08:05:43 AMQuoteNorge har ikke lenger en statsreligion og regjeringen bestemmer ikke lenger hvem som utnevnes til biskop i Den norske kirke etter at Stortinget avviklet statskirken mandag.* Stortinget endret mandag Grunnloven slik at det ikke lenger er en statskirke her i landet. Dette er noen av endringene:* Kirken skal heretter utnevne proster og biskoper. Til nå har regjeringen hatt siste ord.* Det blir slutt på eget kirkelig statsråd. Flertallet av statsråder behøver ikke være medlemmer av Den norske kirke, heller ikke statsråden med ansvar for kirken. Kongen må imidlertid fortsatt bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro.* Grunnloven endres fra å slå fast at den evangelisk-lutherske religion er statens religion, til å si at Den norske kirke skal være Norges Folkekirke.* Grunnloven endres også til å slå fast at dens verdigrunnlag hviler både på en kristen og humanistisk arv.* Den norske kirke skal fortsatt finansieres over statsbudsjettet. Øvrige trossamfunn får støtte av staten målt ut fra denne støtten.* Kirken selv støtter endringene, som er et resultat av kirkeforliket, en avtale som ble inngått mellom alle partier på Stortinget i 2008.SourcePå en måte synes jeg dette er trist, men på en annen måte er dette kanskje en sjanse for Statskirken å vende seg tilbake til en mer tradisjonell form for kristendommen nå når den ikke lenger styres av sekulære politikere og demokratiske meningsmålinger.Ja, det kan jeg bare være en robot, men dette er en god ting er det ikke? Tross alt, er statlig støttet protestantismen hvor så mange mennesker brøt vekk fra kirken i første omgang er det ikke?stay blessed,habte selassie
