Hl. Kyrillos av Alexandria
Forklaring av Evangeliet etter Hl. Lukas
5. Preken
Lk. 2:40,52. Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over Ham. Og igjen; Men Jesus gikk fram i alder og visdom og var til glede for Gud og mennesker.
Vi må forstå at det å si at gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og at Guds nåde var over Ham, henviser til Hans menneskelige natur. Og jeg ber dere, å nærgranske frelsesplanens dybde: Ordet lar seg føde på menneskelig vis, selv om Han etter sin guddommelige natur er uten både begynnelse og tid: Han som er fullkommen som Gud, underordner seg legemlig vekst: den Ulegemlige har nå lemmer som vokser til menneskelighetens modenhet: Han blir fylt med visdom, som selv er all visdom. Og hva sier vi til dette? Se, ved disse hendelsene, er Han som var i Faderens form gjort til en lik oss: Rik i fattigdom, Høy i ydmykelse: Han som sies å ”motta”, er som Gud all fylde. Så fullstendig tømte Guds Ord seg selv! For det var umulig for Ordet født av Gud Fader å påta seg slikt i sin egen natur: men når Han ble kjød, et menneske som oss, da er Han født fra en kvinnes kjød, og underlagt også det som tilhører menneskets tilværelse: og selv om Ordet, som Gud, kunne med det samme ha sprunget frem fra sin Mors liv som et fullkomment menneske, hadde en slik hendelse blitt ansett som et ondt varsel: Han gav derfor menneskenaturens lover og vaner makt selv over sitt eget kjød.
Vær derfor ikke fornærmet, og tenk ikke i ditt hjerte, ”Hvordan kan Gud vokse? Og hvordan kan Han som gir nåde til engler og mennesker motta visdom?” Tenk heller på med hvilken ferdighet vi er innviet i dette Mysteriet. For den vise evangelisten fremviser ikke Ordet i sin unærmelige og ulegemlige natur, og at Han i den forstand vokste i alder, visdom og nåde, men heller etter å ha vist oss at Han ble født legemlig av en kvinne, og tok til seg vår likhet, tildeler han Ham disse menneskelige egenskapene, og kaller Ham et barn, og sier at Han vokste; ettersom Hans legeme vokste litt etter litt, i følge naturens lover. Og slik sies det også at Han ble fylt av visdom, ikke fordi Han mottok ny visdom, - for vi forstår at Gud er fullstendig og fullkommen i alle ting, og kan aldri være foruten noe som tilhører Guddommen: - men fordi Guds Ord gradvis synliggjorde Hans visdom i forhold til den alderen legemet hadde oppnådd.
Legemet gikk derfor fram i alder, og [
den menneskelige] sjelen i visdom: for guddommelig natur kan verken gå fram i den ene eller den andre, siden Guds Ord er fullkomment. Og det var med god grunn at Han koblet forøkelse av visdom med sin legemlige vekst, for den guddommelige natur synliggjorde sin egen visdom i forhold til menneskelighetens legemlige vekst.
